tirsdag 12. oktober 2010

Titicaca er en vakker verden

Lago Titicaca er verdens høyeste målte innsjø. Den ligger 3820 m.o.h. er peruansk i nordvest og boliviansk i sørøst. Sjøen er 170 km lang og dermed også Sør-Amerikas største innsjø og store turistattraksjon.   Med den uvanlig klare luften, den så godt som alltid blå himmel samt det safirblå vannet utgjør Titicacasjøen en aldeles vakker del av verden.

Det sies i de gamle legendene at både sola, månen og den første inka ble født i Titicacasjøen. Man trodde at sjøen ikke hadde noen bunn og at Sola med følgesvennen Månen hadde steget opp fra denne mystiske innsjøen for videre å stige til himmels.





Noe av det aller mest fantastiske og fenomenale i Titicacasjøen og ingen like i resten av verden er de flytende øyene.  Disse er rett og slett flytende øyer laget av tett og tykt siv.  Sivet råtner fra undersiden så med jevne mellomrom må øyboerne legge nytt gulv.  Det er ganske skummelt å gå på en flytende øy som veldig gjerne skulle trenge nytt lag med siv.  Det gynger og bølger og man er livredd for å tråkke gjennom.  Øyene har et anker slik at de ikke skal drive av sted og hver øy (for det er mange av dem) er et eget lite samfunn.  De har boliger, skole, kirke og toalett – alt bygget av siv.  For å komme fra øy til øy, bruker de kano formede båter av siv. Det var her Thor Heyerdal lærte hvordan han skulle bygge Ra og Kon Tiki.









Grunnen til at Urosfolket for flere hundre år siden bestemte seg for noe så vanvittig som å bygge kunstige øyer midt ute i Titicacasjøen, var for å isolere seg fra inkaene og collaene.  De hadde sitt eget språk, men på grunn av forelskelser på tvers av øygruppene og fastlandet rundt Titicacasjøen finnes ikke lenger personer med 100% urosblod – og urosspråket har dødd ut.  Nå bor det om lag 300 mennesker på de flytende øyene.

Går man ned til Puno havnen en tidlig morgen, varer det ikke lenger før en fiskermann har kapret deg og du er plassert i båten hans for å reise ut til urosfolket.  Du sitter i båten og bare måper – fordi det du ser er så nydelig, vannet som kongeblått fløyel og himmelen som et halvgjennomsiktig silkepapir.  Med ett er du omgitt av tykt grønt siv og masser av mennesker stirrer på deg fra sivkanoene sine.  Kvinnene har lange sorte fletter, runde herrehatter og fargesprakende sjal over et tykt lag med skjørter. På fanget har de handlekurven fylt med fisk og egg.  Mannen ror båten og de hunder ungene lener seg ut over vannkanten og spør om vi vil gi dem sjokolade.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar