Viser innlegg med etiketten Titicacasjøen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Titicacasjøen. Vis alle innlegg

tirsdag 12. oktober 2010

Strikkemenn fra Isla Taquile

Med Puno som base, besøkes også Isla Taquile som er en virkelig øy. I motsetning til de flytende øyene er det mulig å overnatte på Taquile.  Ikke på noe hotell, akkurat – men på gulvet til en av familiene som bor der.  Taquile er også den mest fascinerende av Titicacaøyene.  Den er bratt og vulkanliknende, rustfarget og uhyre langt borte fra Norge.  Utsikten fra toppen er svært spektakulær – med den blå, blå sjøen som svinger seg rundt øya og som neste smelter sammen med himmelen lengst borte i horisonten.  Fra sjøkanten og opp til landsbyen kreves en 20 minutters heseblesende gåtur opp trapper etter trapper – og husk; dette er som å trene i høydehus!




Det mest spesielle på Taquile er mannfolkene og de fascinerende strikkeluene de har på hodet.  Hvit strikkelue hvis mannen er ugift og rød strikkelue hvis mannen er gift.  Den røde lua er full av bitte små kompliserte mønstre som det tar skrekkelig lang tid å gjøre ferdig.  Derfor går alle mennene og strikker hele dagen, de sitter og strikker, de spaserer og strikker, de snakker sammen mens de strikker og de sitter på den lokale kafeen mens de strikker.  De må strikke og strikke slik at lua blir ferdig til de skal giftes!  De små guttene strikker på øve-seg-å-strikke-lua si og de gifte mennene strikker luer som selges i suvenirkiosken.   Damene og jentene spinner tråd – også hele dagen.

Byens borgermester arbeider bare på søndager og byen har tre leveregler: 
Du skal arbeide flittig
Du skal ikke lyve
Du skal ikke stjele
Og så er det kun mulig å gifte seg i august og desember, etter at du har gjennomført et fire måneder langt samboerskap, slik at man vet om partneren passer.

Med seil på verdens tak - Lago de Huynaymarka











Lago de Huynaymarka er en lagune
 i den bolivianske enden av Lago de Titicaca.
Fjellene i bakgrunnen er Cordilleria Real, over 6000 m.o.h.


Titicaca er en vakker verden

Lago Titicaca er verdens høyeste målte innsjø. Den ligger 3820 m.o.h. er peruansk i nordvest og boliviansk i sørøst. Sjøen er 170 km lang og dermed også Sør-Amerikas største innsjø og store turistattraksjon.   Med den uvanlig klare luften, den så godt som alltid blå himmel samt det safirblå vannet utgjør Titicacasjøen en aldeles vakker del av verden.

Det sies i de gamle legendene at både sola, månen og den første inka ble født i Titicacasjøen. Man trodde at sjøen ikke hadde noen bunn og at Sola med følgesvennen Månen hadde steget opp fra denne mystiske innsjøen for videre å stige til himmels.





Noe av det aller mest fantastiske og fenomenale i Titicacasjøen og ingen like i resten av verden er de flytende øyene.  Disse er rett og slett flytende øyer laget av tett og tykt siv.  Sivet råtner fra undersiden så med jevne mellomrom må øyboerne legge nytt gulv.  Det er ganske skummelt å gå på en flytende øy som veldig gjerne skulle trenge nytt lag med siv.  Det gynger og bølger og man er livredd for å tråkke gjennom.  Øyene har et anker slik at de ikke skal drive av sted og hver øy (for det er mange av dem) er et eget lite samfunn.  De har boliger, skole, kirke og toalett – alt bygget av siv.  For å komme fra øy til øy, bruker de kano formede båter av siv. Det var her Thor Heyerdal lærte hvordan han skulle bygge Ra og Kon Tiki.









Grunnen til at Urosfolket for flere hundre år siden bestemte seg for noe så vanvittig som å bygge kunstige øyer midt ute i Titicacasjøen, var for å isolere seg fra inkaene og collaene.  De hadde sitt eget språk, men på grunn av forelskelser på tvers av øygruppene og fastlandet rundt Titicacasjøen finnes ikke lenger personer med 100% urosblod – og urosspråket har dødd ut.  Nå bor det om lag 300 mennesker på de flytende øyene.

Går man ned til Puno havnen en tidlig morgen, varer det ikke lenger før en fiskermann har kapret deg og du er plassert i båten hans for å reise ut til urosfolket.  Du sitter i båten og bare måper – fordi det du ser er så nydelig, vannet som kongeblått fløyel og himmelen som et halvgjennomsiktig silkepapir.  Med ett er du omgitt av tykt grønt siv og masser av mennesker stirrer på deg fra sivkanoene sine.  Kvinnene har lange sorte fletter, runde herrehatter og fargesprakende sjal over et tykt lag med skjørter. På fanget har de handlekurven fylt med fisk og egg.  Mannen ror båten og de hunder ungene lener seg ut over vannkanten og spør om vi vil gi dem sjokolade.