Kamel!

I ørkenen i Øst Iran finnes det ville kameler,

så kjør varsomt!

Stillhetens tårn med følge

I Yazd hyret jeg en taxi for å ta en titt på stillhetens tårn.  Taxisjåføren syntes det var stas med en utlending i bilen, så han spurte om det var greit at han kjørte hjemom først, han ville gjerne hente noen.  Dermed reiste hele familien hans også til Stillhetens tårn – og etterpå ble det hjemmelagd lunch til alle sammen.

Bebakshid

Det var en passe lang og støvete busstur fra Esfahan til Yazd.  For det meste foregikk denne reisen gjennom et tørt steppelandskap og det var her denne kvinnen kom på. 

Hun var kanskje en av de mest møkkete personer jeg har sett.  Hun var ikledd lag på lag med skjørter og sjal, meget fillete og det var ikke lenger mulig å skimte det som en gang hadde vært tekstilenes farge eller mønster.  Nå var alt grått.  Hun bar på en bylt som var hennes barn og dette barnet hadde kanskje aldri vasket seg i hele sitt liv.  Håret sto til alle kanter, som en tull med støvete stålull.

Hun fikk anvist sete ved siden av meg – den enslige fremmede.

Jeg hilste med et nikk og med svært sammenbitte tenner.  Dernest presset jeg meg selv så langt inn mot veggen i bussen som over hodet mulig.  Jeg ville for mitt bare liv ikke røre ved noe av dette.

Barnet ble straks interessert i meg og ville grafse og klå på det jeg hadde med.  Jeg tullet anorakken min tettere om meg og krøp ned i mitt hjørne så godt jeg kunne.  Barnemoren lot barnet komme ned fra sitt fang og lot det sitte mellom oss.  Jeg holdt på å dåne og var sikker på at nå ville jeg ende opp med både lus og skabb og lopper og det som mulig var.  Derfor tok jeg den lille ryggsekken min opp fra gulvet under meg og plasserte den som en slags vegg mellom meg og kvinnen med barnet.

Kvinnen så på meg – aldeles rasende.  Med ett reiste hun seg halvveis opp i setet sitt og ropte utover i bussen (dette var på persisk, så jeg forsto så klart ikke dette.  Men det kunne høres ut som om hun sa): ”Jeg vil ikke sitte ved siden av dette fæle menneske!  Turist i mitt land og oppfører seg likevel så dårlig!  Hun puffer mitt barn vekk og vil ha hele setet for seg selv!”  Det ble helt stille i bussen.  Alle så på meg.  Kvinnen med barnet dro til seg barnet og tøyknyttet med sitt skrimmel-skrammel og travet bestemt oppover midtgangen i bussen der hun fikk anvist et nytt sete lenger framme.

Bussen var fremdeles svært knyst.  Etter hvert begynte noen å hviske, skulte på meg og hvisket igjen.  Jeg kjente at jeg ble en smule nervøs; hva om jeg be kastet av her, midt i ingenting!?

Jeg hastet gjennom bagasjen min og fant reisehåndboka og dernest ordlista.  Pugget et ord en tre- fire ganger, dro med meg en pakke halvspist kjeks og gikk frem til den sinte kvinnen.

Jeg sa ”bebakshid!” og ga henne kjeksene.  Hun smilte faktisk ikke, men så anerkjennende på meg og gav meg tyggegummi.  Jeg smilte og tok i mot, snudde meg og gikk tilbake mot setet mitt.

En etter en av mine medpassasjerer nikket og smilte da jeg gikk forbi.  Jeg fikk noen tumbs-up og ett og annen ”gooooood”.  Vel tilbake i setet tenkte jeg lettet ”Flott.  Dette gikk ikke så verst”

Bebakshid betyr unnskyld på persisk.

Moskeen på bildet er Amir Chakmak Moskeen i Yazd,  Iran

To av verdens vakreste moskeer

Emam Mosque fra 1611, ligger på Esfahans Emam Khomeini Square sin sørlige ende og er en av verdens vakreste moskeer.  Den er dekket av den karakteristiske Esfahan-blå mosaikken og er bygget i perfekt proporsjonert Safavid-arlitektur.

Ved siden av ligger Sheik Lotfollah Mosque, den er mindre en Emam og ligger ved siden av som en komplett fortsettelse av Emam Mosques sin rikdom.  Også denne i blått.   Den store domen er karakteristisk og den skifter fargen flere ganger i løpet av dagen. 

Les mer om Iran ved å velge "Etiketter" - Iran

Turist i Esfahan

Som turist i Esfahan blir du nøye observert og det kan virke som om hele byen etter forholdsvis kort tid ved hvem du er, hvor du kommer fra , hva du har gjort i dag og hvor du var i går.  Verken påtrengende eller ubehagelig, men omtenksomt og interesser blir jeg behandlet som en prinsesse og omgått med dyp respekt og sterk fasinasjon over at jeg – som ensom jente – kan reise rundt på egenhånd. 

Jeg gikk også en liten tur til et sted hvor byens befolkning tydeligvis syntes det var litt skummelt.  Det ble sendt bud på en politibil og den kom for å hente meg. Hyggelige politimenn kjørte meg deretter dit jeg ville.

Persepolis

Den gang da Persia og resten av verden fremdeles lå i vuggesengen, ble det overveldende Persepolis bygget syd i dagens Iran.  Det var Darius I som i 512 BC startet å bygge sin sommerresidens her, men etter hvert ble Persepolis også senter for utøvelse av religion.  Da Alexander Den Store invaderte Persia, rundt 200 år sender, tilbrakte han flere måneder i Persepolis.  Det utrolige er at hele Persepolis ble på et tidspunkt forlatt og glemt, tildekket av støv og sand, og ikke gjenoppdaget før i 1930.

Reisehåndboka anbefalte meg å melde meg på en organisert tur til Persepolis, fordi lokaltrafikken fra byen Shiraz ut til ruinene kunne være en smule upålitelig.  Jeg meldte meg på en tur med engelsk-talende guide.  Da klokken klang og minibussen gjorde seg klar til å kjøre, viste det seg at jeg var den eneste turisten som skulle være med.  Guiden hadde med seg to guide-elever, så da ble vi fire.  Og jeg ble passet særdeles godt på.

Persepolis var i utgangspunktet sort og så blankt at hele palasskomplekset fungerte som et speil.  I dag er det lite igjen som viser til et slikt utseende, men i deler av visse relieffer kan man fremdeles skimte noe av det svarte og danne seg et bilde av hvor praktfullt det en gang må ha vært. 

Tenkepause hos Gheysarieh Tea Shop

Etter å ha suset rundt blant Midtøstens mangfold i en liten evighet, er det noe helt spesielt å sette seg ned på Gheysarieh Tea Shop.  Skjermet fra larmen der ute, med utsikt over fantastiske Emam Khomeini Square, helt alene og i fred med en nystappet vannpipe sitter jeg å kjenner at hundre prosent tilfredshet synker inn og jeg tenker at jeg absolutt ikke kan fatte hvorfor ikke Iran er ett av verdens mest populære reisemål.

Esfahan

Esfahan er Iran sitt mesterverk, juvelen i det gamle Persia og en av de vakreste byene i den Islamske verden.  Overveldet av blå mosaikk, kupler og minareter fra 1001 natt, parker lik slottsgårder og majestetiske broer over Zayandeh River gjør byen til en estetisk fantasi som i alle fall jeg aldri har sett maken til.  Byen er konsentrert omkring Emam Khomaini Square og det er her de fleste av byens uovervinnelige bygninger ligger tett. Plassen som måler 500m X 160m, ble bygget i 1612 og er den dag i dag møteplass for byen innbyggere.  Plenen og bassenget i plassens sentrum brukes til piknik, lek, flørt og personlig rekreasjon.