Dette vakre landet fylt med de vennligste mennesker er kjent som Burma eller Myanmar. Myanmar sies å være et nøytralt navn som ikke identifiserer seg med noen av landets 8 etniske folkegrupper, mens Bamar (hvorfra navnet Burma) er den største etniske folkegruppen i landet.
Vi vet jo at Ang San Suu Kyi har anbefalt utenlandske turister å holde seg borte fra Burma frem kandidatene som ble demokratisk valgt i 1990, får lov til å danne en regjering. Dagens regjering kontrollerer nemlig fremdeles hvilke deler av landet som turister kan besøke. På den måten blir reisende holdt borte fra områder hvor tvangsarbeid og diskriminering av minoriteter foregår. I tillegg må alle reisende til Burma veksle inn 100 dollar, slik at regjeringens beholdning av utenlandsk valuta stadig er sikret.
Denne politiske debatten foregår på et svært høyt nivå og påvirker ikke alle de 48 millionene som bor i Burma i like stor grad. For den vanlig, gjerne svært fattige og hardt arbeidende burmeser er det svært viktig å få besøk av utenlandske gjester.
Turistnæringen er nemlig en av de få industrier hvor vanlige burmesere har mulighet til å danne en bedrift selv. Enhver reduksjon i turisme betyr en reduksjon i lokal fortjeneste. Derfor støtter man opp om lokale samfunn ved å bo på lokalt eide hoteller, fly med ikke-statlige flyselskap (Air Mandalay, Yangon Airways) og reise med de mange lokale busselskap som finnes, fremfor statlig eide reisearrangører (Myanmar Airways, Myanmar Travel & Tours, Road Transport Enterprise og Myanmar Railways).
Deretter kan turister støtte opp om lokale håndverkere, restauranteiere og reiseguider dersom statlige butikker, spisesteder og turistbyråer ikke benyttes. En stor del av befolkningen i Burma mener nemlig at økonomisk utvikling på lokal basis er den eneste vegen til politisk uavhengighet.
Det har nok noe for seg å boikotte Burma i enkelte sammenhenger. Men om turistnæringen ønsker å boikotte Burma sin regjering, gjøres nok dette best innenfor Burmas landegrenser. Boikott regjeringens turistfasiliteter, men støtt godt opp om de lokale krefter.
Det å holde burmesere isolert og samtidig hindre internasjonale observatører å se den nasjonale undertrykkelsen, vil bare være med på å støtte regjeringens kontroll. Turister som besøker Burma kan bruke sin kunnskap i ettertid. Man kan for eksempel skrive til regjeringen i Burma og til The Embassy of Myanmar i London om sitt syn på Burma sin praktisering av menneskerettighetene. Da vil regjeringen i Burma i alle fall forstå at de blir sett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar