Chacaltaya ligger 30 km, eller en 90 minutters kjøretur fra La Paz.
Den siste halvparten av turen sitter du med
hjerte i halsen grunnet den forferdelige svingete
og ekstremt smale grusvegen
som svinger seg humpende oppover fjellet.
Og tør man å kikke ut og ned,
sees de stupbratte fjellsidene som styrter ut fra vegkanten
og videre tusenvis av meter nedover.
Den eldgamle minibussen svinger seg sakte og tålmodig
oppover og oppover,
først til den ene siden og så mot den andre.
Motoren (og jeg) er nesten på sammenbruddets rand og endelig,
etter flere marerittaktige minutter stopper bussen.
Motoren koker og passasjerene kan stige lettet ut
og beundre utsikten fra 5421 m.o.h.
Og utsikten derifra er enorm!
Jeg kan se til verdens ende!
Man kan se altiplanoet strekke seg øst for La Paz,
forbi Titicacasjøen og inn i Peru.
Man står midt i en gruppe snødekte fjelltopper
og speider utover noe man skulle tro var hele verden.
som er en del av de bolivianske andesfjellene.
Før lå det en isbre over Chacaltayas topp,
men den er på et forunderlig vis smeltet i dag.
Om dette skyldes global oppvarming
eller naturlige klimaforandringer rundt Chacaltaya
er fremdeles tema for diskusjon.
Chacaltaya var verdens høyeste skianlegg,
men siden isbreen smeltet har denne type aktivitet
blitt en smule redusert.
Fra parkeringsplassen må jeg gå de siste 350 meter selv.
På grunn av den tynne lufta er det veldig tungt å puste
og jeg må gå veldig, veldig sakte.
For hvert tiende skritt er jeg totalt utslitt og må sette meg ned å hvile.
Det er akkurat som om det ikke finnes mer luft å puste inn.
Isbreen som her sees til høyre er i dag helt vekk
Det tar meg om lag en time å gå 350 meter.
Og jeg tenker masse på de som melder seg på
en 20 dagers vandretur i den bolivianske fjellheimen.
Les mer om Bolivia ved å velge ”Etiketter” – Bolivia.
Artikler om Titicacasjøen finnes under ”Etiketter” – Titicacasjøen.
