Sove på taket

I Hama kom jeg til hotellet med det svært misvisende navnet, Hotel Cairo.  I resepsjonen spurte jeg om det fantes et ledig rom.  Den tykke, lille, blide resepsjonisten sa:

”Yes we have, Madame. But too expencive for you. 
You can stay at the roof”

Ingenting slår det å våkne midt på natten – på et tak i Hama – når en etter en av moskeene sender ut sitt karakteristiske bønnerop.  Det bygger seg opp som en fuge for så å plutselig bli stille og alt faller igjen til ro.

På korstog til Sidon

Sidon er en 6000 år gammel fiskelandsby på Libanons sørkyst. 

Her ligger Qalat al-Bahr (1228) på ruinene til

det gamle føniske Temple of Herkules.

Dette er et av mange sjøfort bygget av korsfarere. 

I vannkanten ligger fremdeles rester fra Herkulestempelet som lå her før.

Det føles som om ekko av korsfarere tilbakevendt fra tokt,

fremdeles runger i den gamle ruinen.

Kaffe?

Den arabiske kaffe kokes i en liten kjele

 og blir svart som krutt.

Den serveres i små beger

 med sukker og melk hvis du vil.

Men ikke rør om!

Kaffegruten som samler seg i bunn av begeret

 er tykk som våt sement

med smak og konsistens som ikke skal i munnen!

Kaffen på bildet selges i souqen i Damaskus.

Kamel!

I ørkenen i Øst Iran finnes det ville kameler,

så kjør varsomt!

En broket historie

Som ekstramateriell til den foregående post, kommer her et lite lynkurs i Kambodsjas brokete moderne historie

Kambodsja var på 18- og 19 hundre tallet en del av Fransk Indokina og ble uavhengig fra franske kolonister i 1953.  Kong Sihanouk ble landets nye leder.  I 1972 erklærte konservative Lon Nol seg selv som president og i det urolige lille landet vokste det straks opp en hær av kommunistiske Røde Khmer soldater.  Disse marsjerte som kjent inn i Phnom Penhs gater i april 1975, Lon Nol flyktet og landets nye leder het Pol Pot.

Røde Khmer drev befolkningen ut av byene og inn i jungelen mens de systematisk brant alt skriftlig materiell, likviderte alle leger, lærere, jurister og politikere.  Folket ble satt i arbeid på rismarkene og landet skulle bygges opp på ny – som en ren og uavhengig stat.  Mellom 1975 og 1979 døde mer en 1 million mennesker p.g.a. sult, utmattelse og drap.

Etter at Vietnam invaderte Kambodsja i 1979, flyktet Pol Pot og hans tilhengere inn i jungelen. Pol Pot ble aldri stilt til ansvar for handlingene sine, men ble avsatt og fengslet etter en intern maktkamp i restene av Røde Khmer. Han døde av naturlige årsaker i 1998.

Fredsarbeidet for kambodsja begynte i Paris i 1989. To år senere var en fredsavtale ferdig utarbeidet og den 13 år lange borgerkrigen tok slutt. FN  ble gitt mandat til å håndheve en våpenhvile samt håndtere flyktninger og nedrustning.

De siste årene har gjenoppbyggingsarbeidet av Kambodsja utviklet seg.  Dette har ført til politisk stabilitet.  Norodom Sihanouk ble gjeninnsatt som konge av Kambodsja i 1993, og da han abdiserte i 2004 ble en av hans sønner valgt som ny konge.

Politi-razzia i Phnom Penh

Som ung backpacker i Sørøst-Asia på 90-tallet, møtte jeg et ganske annerledes Kambodsja enn hva Kambodsja er i dag.  Det fantes ikke turister i landet og for å besøke Ankor Wat måtte man ha spesiell audiens og betale for et privat fly som kunne frakte deg dit.  Borgerkrigen var just slutt og Pol Pot levde fredløs i jungelen.

Dette er utdrag fra en reiselivsartikkel jeg skrev i 1995:

"Vegene i  Phnom Penh var av jord og søle og langs kantene rant vaskevann, oljesøl og kloakk. Nakne unger lekte i veikanten. På fortauskanten arbeidet sykkelreparatører, frisører, grøftegravere og dieselselgere.  Der satt benløse tiggere, der sov familier om natten, der spiste de og der bodde de. Og de tente bål på fortauet for å holde seg varme.

Det fantes ikke butikker, det fantes ikke busser, det fantes ikke gatelys og det fantes nesten ingen biler.  Det store fremkomstmiddelet var sykkel, sykkeldrosje eller moped og med disse kom man seg rundt på jakt etter private nuddelsuppe-boder, siden det ikke fantes kafeer eller restauranter.

Og i avisen leses det at tre amerikanske turister nettopp var kidnappet og drept av Røde Khmer."

Phnom Penh på 90-tallet

En ettermiddag jeg kom tilbake til hotellet mitt var hotellet rett og slett vekk!  Det eneste som sto igjen var en firkant som engang hadde vært gulvet på mitt rom.  Rundt denne linoleumsgrønne firkanten lå restene av hotellbygningen i en pinnehaug.  Midt i pinnehaugen, på den rene firkanten sto min ryggesekk. Ved siden av sekken lå madrassen jeg sov på og oppå denne hadde noen lempet resten av mine ting, slikt som sovepose, skriveredskaper, toalettsaker, klessnor og et par bøker.  Midt i en haug med avreven tapet, myggnett og plankebiter og foran denne firkanten satt hotellets eier på en taburett.  Han hadde på sarong og helsetrøye, drakk te og sa: ”You have to move.  Police-razzia.”

 Sykkelreparatører

Dieselstasjon

Grøftegravere

Fortausfrisør

Privat nuddelsuppeshop

Trangt om plassen!

Vi kjører rute hvert kvarter,

og her er plass til mange fler.

Den går til Kardemomme bru,

der stanser trikken for å snu.

Og vil du kjøre med tilbake,

kan du bare gå opp her,

for vi har sitteplass på taket,

der er fint i vakkert vær.

Og nå er alle kommet på

så nå kan trikken våres gå.

"Fra Trikkesangen av Torbjørn Egner"

Bildet er fra Larkana, Pakistan

Machu Picchu

Machu Picchu er Sør-Amerikas mest berømte
og spektakulære arkeologiske funn. 

Man vet ikke mye om Machu Picchu,

derfor er plassen og dens funksjon knyttet til
mange myter, teorier og historier. 

For verden utenfor inka-samfunnet var Machu Picchu ukjent
frem til den amerikanske historikeren Hirma Bingham
 bokstavelig talt snublet over ruinene en gang i 1911. 

Under restaureringsprosessen fant man over 50 gravområder
hvorav 80%av skjelettene var kvinner. 

En teori var at Machu Picchu var en by der utvalgte kvinner
skulle tilby sine tjenester til inka-samfunnets menn. 

Man tror også at Machu Picchu var et viktig seremonielt senter

som ble forlatt lenge før spanjolene inntok Peru.

Et nødvendig onde

Det finnes et forferdelig sted på denne jord og det er Aguas Calientes.  Byen er formet i en trang kløft med bratte fjellvegger på hver side.  Midt i kløften går jernbanen og ved den foregår livet i landsbyen.  Mellom togsporene ligger råtne grønnsaker, kadavre, beinrester fra oppspiste dyr, søppel og en kvalmende svett og kloakklignende lukt. 

Inne på hotellet vanket løse hunder og en lyspære som ikke virket hang og dinglet i taket.  Hele hotellet ristet hver gang toget kjørte forbi og vakta i resepsjonen glodde og flirte da det ble bedt om et toalett som var mulig å flushe.  Ingen rom hadde nøkkel og det fantas ingen andre gjester der, bortsett fra to japanske jenter som så ut til å lengte hjem.  Likevel, Aguas Calientes er verdens navle og har et yrende folkeliv, siden de som vil besøke Machu Picchu nesten har nødt til å overnatte her.